hits

RESULTAT AV PET-SCAN OG VIDERE.......

Jeg kjenner på gamle vibrasjoner fra svunnende tider,

jeg sitter nemlig i min tippoldemors gyngestol og skriver dette😃Her hos mor og far i Oslo. Jeg får en skikkelig godfølelse av å sitte her, og er så takknemlig for at jeg kan ha base her noen dager.

Onsdag13.6.18 var jeg hos legen min på Ullevål sykehus for å få resultatet etter Pet- skanningen. Jeg var veldig spent, så jeg hadde ikke mye ro i kroppen.

Legen møtte oss med et stort smil, og hadde gode nyheter å komme med.

Det var ikke noe tegn til spredning av kreft i resten av kroppen min.

Jeg har tidligere hatt bl.a. spredning både til halsen og skjelettet.

Dette kan de se på denne spesielle undersøkelsen(Pet)fordi det radioaktive stoffet som blir sprøytet inn i kroppen, samler seg på steder hvor det er aktivitet av bl.a. kreftceller.

Jeg skal dermed få stråling mot kreftsvulsten som jeg har i høyre lunge.

Det blir noe som heter stereotaktisk stråling, som er en veldig sterk stråling, i håp om at svulsten kan legges død.

Jeg måtte allerede samme dag på noe som heter: CT- dose - plan,for at legene, medisinske fysikere og stråleterapeuter skulle kunne begynne å lage behandlingsplaner.

Dagen for 1. Stråling er tirsdag 26.06.18, altså i dag.

Jeg vil på ingen måte forholde meg til sannheten om jeg skriver nå at jeg ikke gruer meg til strålingen.

Jeg har nemlig fått en liten forsmak på hva jeg skal igjennom.

Det handler om ekstremt høye stråledoser her, så jeg må fikseres under strålingen.

Det betyr at de som skal stråle meg må være helt sikker på at jeg ligger på eksakt samme måte hver gang.

De bruker laser og tatoeringsmerkene de har laget på meg for å forsikre seg om dette. ( Ja,jeg har nå totalt 8 tatoeringer😱)

De har også støpt en slags form som jeg skal ligge i, som en madrass.

MEN, vi gir oss ikke der, nei. For, jeg blir også nødt til å ha på meg en bukpresse.

Det vil si at de skrur en plate mot øvre del av magen for å redusere pustebevegelsen min under strålingen. (Den er kjempehardt skrudd til)

Altså kun overfladisk pust en stund på meg, under tvang, fordi det skal være minst mulig bevegelse under strålingen.

Puuuh- får pusteproblemer bare jeg tenker på det.

Nå skal jeg prøve å sove litt, for det er noen timer til enda.( Må bare løsrive meg fra gyngestolen først😃)

Følg med! Må vel skrive noen ord om hvordan dette gikk.

Her har jeg samlet litt krefter før mitt neste skritt på min vei- Hytta vår ved Søndre Billingen

Som et sus fra gangne tider: 🌸Oldemor sin gyngestol 💕

Prøvesvar og klabb og babb

Fredag 18.mai dro mannen min og jeg til Oslo for å få svar på CT- bildene som ble tatt.

Jeg skulle også ta blodprøver, for å klareres til neste behandling med immunterapi( heretter bare kalt kur eller behandling)

Alt gikk etter planen, helt til legen fikk et litt mer alvorlig drag over ansiktet. Så var det disse bildene da. De viste at svulsten i lunga mi har vokst litt til. Altså ingen bra resultater som er synlige,foreløpig. «Vi gir det 3 mnd til «sier legen. Har det ikke hatt noen virkning til da, så er det ikke noe vits å fortsette behandlingen. Jeg hadde til da fått 3 behandlinger med immunterapi.

Tenk så fint det er om immunterapien kan hjelpe meg, jeg har ingen bivirkninger og hverdagene blir så mye enklere enn når jeg må gå på store doser med cellegift.

Jeg vil helst ikke ha cellegift.

Vi får håpe og tro og krysse alt vi har på at det ved neste CT viser at svulsten har minket og at behandlingen virker.

Men, det var ikke bare negativt da; for det var ikke noe nytt tilkommet. Det betyr at de ikke kan se at det har spredd seg noe mer.

Det er jo gode nyheter 😃

Så forteller legen min om en plan hun hadde fått etter å ha tenkt litt, diskutert med kollegaer og undersøkt rundt om kring.

Planen er at siden det ikke er noe nytt tilkommet (spredning)på veldig lenge nå, så kunne man kanskje gjøre et forsøk på å stråle direkte mot svulsten i lungen min. Men, ja for det er et men her😱

For at de skal kunne stråle svulsten, så kan det ikke være noen spredning.

For å være helt sikker på det, må jeg ta en pet- scan.

Det blir spennende det.

Jeg gruer meg til undersøkelsen, som er temmelig omfattende, men jeg gruer meg enda mer til svaret.

Sannheten vil komme frem, og jeg vil enten bli klarert for stråling, eller ikke.

Blir det ikke, da kan det være skikkelig ille, eller ikke så verst.

Men det løser ingen problemer å fabulere om hva som kan være. Vi får vente og se. Om 14 dager vet jeg det- 13. Juni 2018. Ikke rart at jeg gruer meg litt vel?

Har ikke hatt så mye tid til å gruble forløpig, for jeg har knapt nok fått sovet i min egen seng.

Fikk en infeksjon i luftveiene og da ville Kongsvinger sykehus beholde meg der og gi meg penicillin intravenøst.Slik gikk no dagan, og når tid for behandlingen kom, var jeg fortsatt innlagt. Da ble jeg litt fortvilet for det er jo viktig for meg å få behandlingen min. Jeg skal jo ha bra resultater jeg nå.

Omsider kom jeg hjem fra sykehuset, og da var det bare å begynne på nytt igjen med ny klarering hos legen på fredag som var. Jeg ble klarert og fikk behandling nå på mandag😃Bare 5 dager for sent, puuh!

Ikke rart jeg synes det er deilig å kunne sitte på brygga og nyte solnedgangen nå😎

Det er rekreasjon det!

Dette ble skrevet nettopp her; På brygga ved Billingen, i solnedgang❤

Solnedgang ved Billingen( bilde ville ikke lastes opp, kommer senere)

CT-krøll. Igjen!

Jeg fikk en telefon fra røntgenavdelingen på Kongsvinger sykehus i ettermiddag. Jeg må innrømme at jeg lo rett ut😂

»CT- maskinen virker ikke» sa de i andre enden. «Igjen?»sier jeg da. «Ja»sa den hyggelige stemmen i telefonen.»Men vi skal snart få en ny CT»

Det har jeg hørt en god stund nå. Det er jo ikke noe rart jeg ler, fordi den maskinen har stått eller slått krøll på seg HVER gang navnet mitt har stått på timelista der. Hver gang! 😂😂

Vel, egentlig er det til å gråte av, for det er jo ikke annet en trist. Kongsvinger sykehus må få den nye CT’n snart, ikke mye til akuttsykehus uten den. Men jeg humrer fortsatt for meg selv, jeg😃Hva var det jeg sa?😉

Fine Mille og jeg i solnedgangen ved Billingen😃

Hjemme igjen😃

Jeg kom hjem i går, mandag fra sykehuset.

Klokken var nesten 17 før jeg var hjemme 🙄

Nå skal jeg ta penicillin i tablettform, får håpe de virker bra, slik at lungebetennelsen blir helt borte.

En ting man må være oppmerksom på nå, er at man ikke får med seg noen tabletter fra sykehuset mer. Det vil si at man må gå på apoteket med en gang, slik at man har de til neste tablett skal tas.

Jeg gikk rett ned på sykehusapoteket for å hente medisinen jeg må gå på i 10 dager fremover. Men var det noen resept til meg der? Som hadde blitt skrevet ut denne dagen? Neida!

«Kan du være så snill å ringe opp på avdelingen og finne ut av dette»sa jeg til apotekteknikeren. Det gjorde hun, og fikk de til å skrive ut resept til meg.

Legen hadde glemt det. Jeg har ikke flaks heller da, eller kanskje det var det jeg hadde; for hadde jeg ventet til jeg kom til et apotek her på Eidskogen, så hadde jeg ikke kunnet ordnet det så lett, puuh! Bra det gikk bra da.

Torsdag får jeg en telefon fra legen min i Oslo, da skal jeg vite om jeg er frisk nok til å få immunterapi neste uke der igjen.

Hmmm mange vanskelige valg jeg må ta.

Men det er siste uka før påske, så da må jeg vente veldig lenge synes jeg, om ikke det går.

Når jeg kom hjem fra sykehuset var det bare tiden og veien for å rekke koret.

Jeg synger i Vestmarka Sangkor, og vi øver på Vestmarka.

Mandag 18. mars skal vi ha en konsert på Tyrielden bibliotek Eidskog, hvor vi hyller dikteren Hans Børli sitt 100 års jubileum.

Konserten begynner kl.20.00.

Alle som ønsker og komme er hjertelig velkommne. Dette tror jeg blir en bra konsert,med god stemning.

Korsang er noe som er veldig viktig for meg.

Jeg blir uten tvil i godt humør og også i bedre form av å synge. har jeg en dårlig dag, så kan jeg bare synge litt, så blir alt så meget bedre.

I morgen Onsdag har jeg bursdag, da skal jeg bare kose meg, nesten. Må bare innom legesenteret en tur og sjekke Crp´n😉

Ha en fin Onsdag 14. Mars alle sammen❤

Rapport fra en sykeseng, i en korridor

Fredag 9/3-18

Først ullevål, de ville ikke ha meg. Ikke min skyld at jeg ikke fikk beskjed av vakthavende lege ( ullevål)på natt til torsdag at jeg ikke behøvde komme dit med en infeksjon i kroppen. Enda jeg spurte spesifikk om det. «Jeg skal vel ikke på legetimen min til fredagen nå?» «Joda, sa han» Gudskjelov så sto det i notatet han skrev også, slik at min lege forsto hvorfor jeg kom.

Grunnen til at jeg ringte de, var for at jeg ville spørre om det kunne være litt dumt for meg å ha feber nå, kanskje jeg må ha intravenøs antibiotika? Men det var ingen fare sa han, og ikke nødvendig.

Legen min ringte til Kongsvinger sykehus, sendte med en tykk konvolutt med papirer, og hufset meg avgårde til mitt lokalsykehus som er Kongsvinger.

« Vi må ha så få infeksjonstilfeller som mulig her på huset» sa hun. ( Jeg fikk forresten antibiotika av fastlegen min på onsdag)

Da var det bare å sette nesa mot Kongsvinger igjen da🙄

Satt i en gedigen trafikkork på E6, før Kongsvinger tilslutt åpenbarte seg.

Vel for å gjøre en etterhvert lang historie kort; så ligger jeg nå i en korridor i 4.etg på Kongsvinger sykehus.DET VAR INGEN LEDIGE ROM PÅ SYKEHUSET TIL MEG.

Klokken var 23.30 når de omsider hadde fått tatt ut slangen fra veneflonen på armen min.( jeg måtte gå å finne de som skulle ta den ut)

Da fikk jeg endelig tatt meg litt mat.

Crp’n var så høy at de måtte sette igang med intravenøs behandling med pencilin. Bare å ta tabletter virket ikke bra nok.

De har fått bekreftet at det er lungebetennelse ved å ta røntgen.

Ekg’n så bra ut👍😃

Skulle ønske at jeg kunne få sove i senga mi, men, men.

Ja, ja får vel prøve å sove litt vel, selvom det smeller og bråker litt rundt meg😴

PS: Behandlingen er utsatt 😔

Dette bilde henger på kreftsenteret på Ullevål

Er jeg for syk til å få videre behandling nå?

Nå har jeg fått lungebetennelse, skikkelig uflaks.

Det er bare noen dager til jeg kan få motta en immunterapi som heter: Atezolizumab.

Nå sitter jeg på Ullevål sykehus, kreftsenteret og venter på legetimen. Jeg er veldig spent på hva som vil skje.

Denne lungebetennelsen er heller ikke til å spøke med. Lenge siden jeg har følt meg så dårlig. Vil bare sove hele tiden,eller det er jo ikke helt riktig for jeg bare sovner, vil ikke. Så veldig sliten da, med andre ord😴

Hosten er HELT håpløs og gjør så det verker i hele kroppen. Som om ikke det var nok, kom det i går kveld en voldsom stikkende smerte i høyre lunge, med vondt i skulder/hals og hode.

Nå må jeg finne fram nitroglyserinen tenkte jeg, men nei det er på feil side. Da kan det ikke være noe med hjerte.Det er noe galt med lunga mi, tenkte jeg.

Må jo si at det er første gang jeg har hatt smerter i lungene, etter jeg fikk diagnosen lungekreft for 1 1/2 år siden. Men så alvorlig smerter må tas på alvor, så glad jeg hadde denne legetimen i dag.

Vi får bare fortsette å krysse det vi har😃Takk for alle gode ord og varme tanker forresten. Det trøster og gir meg energi til videre innsats.

Blir det ny behandling?

I går var jeg på sykehuset.

Jeg skulle få svar på CT bilder.

De tar CT av hals, bryst og mage.

Svulsten i lungen hadde vokst, men ikke mer enn 4 mm. Det var nok til at jeg kan få ny type behandling. Legen forklarte at det må være en viss prosentandel økning på svulsten for at de kan vurdere ny behandling.

Det betyr at jeg skal få immunterapi.

Endelig, eller er jeg glad for det???

Ja, jeg er jo det. Men, jeg har så høye forventninger, at fallhøyden kan bli forferdelig stor.

Vel, jeg får gjøre noe jeg kan fra før.

Jeg får forberede meg på det verste og håpe på det beste.

Følg med å se hvordan det går😃

Neste gang skriver jeg hvilken type medisin jeg skal få,og kanskje litt om hva jeg kan forvente meg😃

Fra en av de mange skiturene i distriktet. Nydelige skiløyper!

Lettet over at det gikk bra 😃

Ja, jeg ble så lettet over at det gikk bra i dag på sykehuset. Jeg skulle få kur for første gang etter at jeg fikk en allergisk reaksjon i forrige uke.

Legene hadde bestemt at jeg skulle slippe å få den kuren som heter Carboplatin mer, det var bra👍

Samtidig føles det ikke bra, fordi da begynner tanker som; ~oj, hvordan skal det gå med meg da,da. Vil svulsten begynne og vokse igjen ? Tenk om jeg reagerer på all slags type kur nå da? Sist gang jeg satt her så lagde jeg et alvorlig oppstyr~😳

Nei, ikke det spor rart om jeg satt med tårer i øynene når kreftsykepleieren spurte om jeg var klar og skulle starte kuren. "Jeg sitter her helt inntil deg hele tiden" sa hun da hun fikk se blikket mitt. Det gjorde hun😃

Det gikk bra😃 Da tåler jeg iallefall den kuren som heter Navelbine👍

Jeg har nå fått kunnskap om at det finnes flere typer Cytostatika jeg kan få, og at alt håp ikke på noen som helst slags måte er ute 😃Jeg skal etterhvert begynne med en ny behandling som jeg skal ha hver 3. uke. Kanskje etter å ha hatt en behandlingspause, eller kanskje ikke🙄-Det skulle jeg tenke på til neste gang vi prates, sa legen.

Puuuh ikke lett å bli klok på disse greiene her, egentlig.

Jeg tenker jeg gjør som legen anbefaler meg, jeg. De har vel også noe som heter medbestemmelsesrett, eller lignene, som gjør de forpliktet til å spørre pasientene sine om hva de synes. Hva vet jeg om det, men det virker sånn. Vi finner nok ut av det 😃Sammen!!

Legen hadde forresten noen gode nyheter!

På tirsdag ble det tatt en CT med kontrast av lungene mine, det var av helt andre årsaker enn egentlig å sjekke status på svulsten i lungen min. Men det de så var jo at jeg helt tydelig har hatt god effekt av behandlingen jeg har fått.

Svulsten har helt klart krympa flere millimeter.

Dette er gode nyheter- og jeg kan slå meg til ro med at de vet hva de gjør- tror jeg😉

Ja, ja jeg skal iallefall fortsett å gjøre mitt:

Drikke mye vann

Frisk luft hver dag, helst med lys/sol i øya

Ut å gå

Spis mat, helst sunn

Omgås trivlige folk

Positive tanker

Danse

Synge😃🎶✔

Pulsen stiger

I dag, når jeg sitter utenfor behandlingsrommet, så kjenner jeg at pulsen stiger.

Det er kanskje ikke så rart. Forrige gang jeg satt i en av disse gode stolene, fikk jeg en allergisk reaksjon. Det var en veldig kraftig, allergisk reaksjon. Rart hvordan kroppen setter seg i beredskap til å møte det den vet blir en krise. Eller for å si det sånn, kroppen tror det blir en krise. Nå må jeg gå. Tommel opp👍

Sånn kan et behandlingsrom se ut- Her får jeg kur

😃FOR EN HERLIG DAG DET BLE 😃

Merkelig hvordan energien hopper opo og ned tenker jeg her jeg ligger å slapper av etter noen fine timer ute i solen.

Jeg fikk cytostatika (cellegift) på tirsdag. Det gikk bra, selvom det tok heeeele dagen. Det gjør det nesten hver gang, siden det er blodprøver, legetimer, venting og cytostatika.

Onsdagen gledet jeg meg til linedancen, jeg hadde masse energi 😃MEN den avlyste jeg fordi en venninne inviterte meg med på kinoen; En gatekatt ved navn Bob. Den anbefales på det sterkeste, har lest alle bøkene, og det var veldig koselig å få se Bob på film😃

Torsdagen gikk også kjempefint energimessig. Mille fikk en deilig tur, og jeg fikk ordnet litt småting i huset (bare litt da😃)

Så kom fredagen og jeg fikk helt sjokk.

Hæææ orker jo ingenting jo, man kan jo nesten ikke tro at det er mulig. Det var tilogmed slitsomt å løfte armene sånn at jeg kunne få i meg mat. Telefonen støttet jeg mot knærne, for den var alt for tung å holde. JA, dette var skikkelig nedtur, tenkte jeg. Hmmm jeg må nok også innrømme at humøret også sank noen hakk da.

Men. da var det hyggelig å poste et bilde av Mille og meg når vi var på tur i høst en gang på Facebook😃 Jeg fikk mange 👍(som likte) og gode kommentarer OG jeg er jo ikke akkurat kjent for å være et "hengehue" så tankene greide jeg heldigvis å snu.

JEG TENKTE

Ja, dårligere energi enn det jeg har nå, det går det nesten ikke ann å få, akkurat derfor det jo gå oppover igjen😃👍. Det er det med å smøre seg med tålmodighet da, faktisk eneste utvei😌 I morgen, lørdag, da er det full fart igjen, tenkte jeg.👍

LØRDAGEN- dagen i dag. Den ble akkurat så god som jeg kunne drømt om😃 Men, jeg hadde ikke greid det uten mannen min.

Jeg våknet opp, og hadde like lite energi som dagen før. "Oj, nå blir jeg sittende her i dag" sier jeg litt trist. "JA, gjør som du vil, men jeg tar med meg Mille på hytta en tur" sier mannen min da. Å, tenkte jeg, det orker jeg ikke.

Jeg bladde litt i " Min tid 2017" som er min almanakk. DER sto det jeg trengte i dag😃

GO GIRL!! INGENTING SKJER HVIS DET IKKE BLIR GJORT!

ET MUSESKRITT OG SÅ GÅR RESTEN AV SKRITTENE AV SEG SELV!

Ja, det må jeg prøve, tenkte jeg, og gikk et skritt av gangen. På med vintertøy og ut i bilen med meg😃 Dette gikk jo bra, nå kan jeg slappe av i 15 min. til vi er fremme ved hytta.

Når vi kom til hytta tok TE(mannen min) frem sparken, og jeg kunne bare skli ut på isen i rolig tempo. Mille løp i fullt firsprang og var så lykkelig som det går ann for en hund som får løpe løs på isen. 😘Etter bare noen meter kunne jeg synke ned på skinnet på sparken og nyte solen. Jeg var godt kledd og kunne nyte den friske luften. Vi traff også på noen trivlige pilkere på isen, og fikk en god prat😃

Det ble en deilig dag på isen, selvom energien var usannsynlig lav😃

Gjett hvem som fikk fisk da ?😃😃😃

Ja, det var jeg som fikk fisk. Mille syntes det var kjempespennende. Og jubelen fra meg sto høyt til himmels når jeg dro den opp. Tror TE syntes det var litt frustrerende, han ville nemlig ikke gi seg med å pilke😂

Lykkelig pilker på Billingen i dag 😃

Mille på fanget og varmer potene og TE i bakgrunnen å pilker 😃

Det var nydelig på isen i dag, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk oppleve det 💞Takk til gode TE💞

Opptjernet- på vei hjem. Magiske himler som er så vakre å se på. Vi er rike vi som greier å nyte det som er gratis i livet 😃

GODE NYHETER😃

JEG FIKK GODE NYHETER HOS LEGEN😃

På dagen 5 mnd. etter at jeg fikk høre at jeg har lungekreft med spredning, fikk jeg for første gang høre gode nyheter. 😍Tirsdag17.01.17 i mitt møte med legen min.😃😃😃Jippiiii!

Det var godt å høre legen si:"Det ser fint ut, senk skuldrene. Det er ikke noe galt oppe i hode" "Nei, det er bra", sa jeg.Hallo folkens, ser dere det😃Hun sa videre:

" Det har ikke vokst noen ting, så cellegiften gjør jobben sin. Det er temmelig uendret, kanskje krympet bittelitt. Lymfeknuter uendra .Ikke noe nytt som har kommet til, og det er vel så viktig." Hun sa videre at" Det ser ut til at vi kan greie og holde det i sjakk, ogiallefall bremse det. Vi kan kanskje få kreften til å krympe.

Dette er et tydelig klarsignal at vi skal gi 2 kurer til. Ja, det er det", sa hun."Dette er gode nyheter, vil jeg si da. Ja det er jo det"

KAN JO IKKE SI MEG UENIG I DET DA😃😃

DETTE ER GODE NYHETER- puuuh

En liten påminnelseJeg vil gjerne oppfordre folk til å ta litt hensyn ved forkjølelse eller andre smittsomme sykdommer. Hold dere for munn når dere hoster, unngå direkte kontakt. Dette kan gjøre stor forskjell for meg og andre som kan bli temmelige reduserte om de blir smitta. Thanks folks 😘

Jeg er igang, tatt en ny kur, tenker positive tanker og gleder meg til mange gode opplevelser med mange gode folkEller dager alene med Mille💞, med kos, natur og restitusjon,som det antagelig også blir mange av😃 Begge deler er bra, men ikke vær redd for å ta kontakt for gode opplevelser, eller en prat. Jeg blir med jeg😳😃

En spennende dag!

I dag blir det spennende å komme til legen min på Ullevål.

På tross av dieselforbud , er jeg på vei inn til Oslo med mannen min. Det er viktig å ha med seg han når viktige beskjeder blir gitt, vi kjører derfor Volvoen min. Siden jeg har timeavtale med sykehuset, så blir vi et av dagens dieselunntak. 😃😃😃😃Juuuhu 😂

Ja,ja bortsett fra at det er litt kult å være et unntak, så skal jeg i dag få svar på forrige ukes CT. De tok da bilde av lunger, hals og hode.

Har kurene jeg har gått på hjulpet? Er det mer spredning? Får jeg ny kur i dag? Kanskje man kan få prøve noe annet? Hva med immunterapi?Er det noe som virker? Ja, som du ser spørsmålene er mange, og flere er det.

Jeg får svar på noe av dette i dag, og jeg må faktisk innrømme at det ikke har blitt mange timene med søvn i natt.

Ellers? Hvordan har jeg det ellers? Den siste uka har jeg gjort mye bra😃

Jeg elsker å synge😃Hver mandag synger jeg i kor, og jeg føler det som om jeg svever på en sky ut fra sangøvelsen når den er ferdigkl 21.30.

Sang gir energi, ja det sies jo at det er bra. Det er helse i hver tone🎶🎶😃

PS: VI TRENGER MENN I KORET, så bare bli med 😃 Det er en fantastisk fin gjeng, og alle blir tatt veldig godt imot😊

På onsdager er det linedance som gjelder, og om man ikke har energi til å danse, eller bare vil være sosial, så har vi en god sofa og kaffe klar.😃Men jeg hadde energi, og danset som om jeg skulle hatt betalt for det denne onsdagen😂 Jeg trenger jo trim, det er veldig bra for immunforsvaret. Dans gjør meg også veldig glad😃Spesielt irsk dans😘😉Det er en herlig gjeng jeg danser med😃

Har hatt som mål å gå en tur hver dag, og har bygd meg gradvis opp. Begynte med et godt tak i armen på mannen min😊 Den armen blir også god å ha i neste runde😘

Jeg vet at ingen dag er lik, og prøver nyte de tingene jeg liker aller mest.

Dager vil bli vanskelige, men det er så mye å være glad for

Godt jeg har litt erfaring med å ikke" føle seg helt på topp "hele tiden. Der hjelper meg veldig nå😃

PS: Husket jeg å nevne Yogaen jeg var på på torsdag, krydret med nydelige Børlidikt?

Det er deilig med en sparktur på isen😃Da får også Mille løpe av hjertets lyst❤

JULA 2016

Nå går jeg på cellegift, og håper at det skal ta knekken på denne ondskapen som har spredd seg.

Nå er jeg slapp, og orker kun å pusle bittelitt inne, og turer med Mille ( hunden)håper jeg at jeg orker etterhvert.

Skal inn til Ullevål i dag tirsdag 20. desember for kur nr. 2.

En kur består av to besøk på sykehuset med en ukes mellomrom, der siste gang er en påfylldose. Siden jeg skal inn på tirsdag denne uken, så vil det si at jeg må få påfyll i romjula.

Er redd jeg bli enda mer nedkjørt, men får tenke at dette kun er en periode, og at det helt sikkert blir bedre tider etterhvert 😃

Dette blir en litt annerledes jul🌲

Man gjør seg tanker om hva som er viktig🌲🎁💌

Det jeg nå går igjennom er bare noe jeg må; sykehusbesøk, cellegift, blodprøver, sykepleiere og legebesøk.

Det passer jo aldri å måtte melde seg litt ut av samfunnet, og ikke greie å bidra slik man ønsker.

Ja,ja hvorfor ikke i jula da, når alt går sin gang alikevel.

Jeg må bare senke skuldrene, nyte julelysene, og tenke på at julesysler kan jeg fylle tiden med et annet år.

Julen 2016 for meg er helbredelsens og takknemlighetens tid❤❤

Jeg tror på at cellene i kroppen min skal bli sterke og gi meg masse energi i 2017

Jeg er umåtelig takknemlig for alle de gode menneskene jeg har rundt meg, som gjør det mulig å nettopp nyte julelys og god mat😘❤

Må jo innrømme at foreløpig går det ikke så allerverst😃Når varme dager kommer, så orker jeg nok å gå en tur med hunden igjen 🐶😃

Nøyaktig en uke før jul for 16 år siden fødte jeg ei herlig jente som heter Sofie

At det går an å være så heldig 💓Vi feirer bursdagen hennes med familien hver år, på forskjellige måter, selvom det er midt i den travleste julestria.

Veldig, veldig koselig å feire Sofie i denne lune og gode førjulstiden💞Jeg er glad og takknemlig at vi også i år fikk til detVeldig glad i deg Sofie

GOD JUL ALLE GODE DER UTE❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤

Å gi opp er ikke et alternativ, bare så dere vet det.

TING SKJER- NYE FUNN

NOEN BRA OG NOEN IKKE SÅ BRA NYHETER

Uka er godt i gang, og behandlingene går veldig bra.😃

Mandag var jeg veldig sliten, og sov en del av ettermiddagen og kvelden, uvanlig til å være meg. Måtte vel hente meg inn etter helgen da 😉( Ikke det at jeg kan skryte på meg noen utskeielser heller, taco er jo ikke såååå slitsomt😂)

Siden har det gått så meget bedre med formen, men ting skjer hele tiden, og da blir man jo litt urolig i kropp og sinn..

Noe av det som gjorde meg litt urolig var at jeg på fredag fikk en tlf. fra røntgenavdeling på Ullevål, hvor de sa at de har en time til meg til torsdagen(17.11)

De ville ta biopsi (prøve) av et par kuler jeg har i halsen.

Hmmm dette syntes jo jeg var veldig rart, da jeg tok den prøven på radiumen den 1.11. Jeg spurte hvem som hadde rekvirert ( bestillt) prøven, og det var legen min på Ullevål som hadde gjort.

Filler'n tenkte jeg, nå vet ikke det ene sykehuset hva det andre gjør ( og det inntrykket ble ikke akkurat svekket når personen på røntgen fortalte meg at det er utrolig dårlig kommunikasjon mellom de forskjellige sykehusene.)

Ja, så dette gikk jeg da å grublet på i helgen , til jeg fikk ringt til Riksen på mandag morgen( etter å ha ringt 9 ganger)og avkreftet den myten, iallefall.

Legene hadde snakket sammen sa helsesekretæreren på Riksen. Puuuh det var jo enda godt.- Men, jeg måtte ta en ny prøve. - Jeg har jo en legetime på riksen samme dagen også sa jeg. -Har du ikke fått beskjed? Spør damen i andre enden. - Nei, sier jeg. Jo,da viste det seg at den legetimen hadde de strøket.

- Ja,ja tenkte jeg, har et par høner og plukke med legen min i dag, gitt ( rart uttrykk det der😂) siden jeg hadde legetime samme dag.

Ja, legetimen kom, og vi ble enige om at røntgen nok satte ny rekord i å finne time til den Biopsien, for legen min hadde jo trodd at det kom til å ta myyye lengre tid å finne en time til meg( Det var derfor de ikke ga meg beskjed før) Vel, jeg tenker at neste gang tar hun kanskje en tlf,og gir den informasjonen man kan gi på tlf.til meg. ( håper jeg)

Den gode nyheten er at svulsten i lungen min har vokst bare bittelitt siden forrige CT.

Det er superflott og veldig bra 👍 😃

Men,så er det jo sånn da at det var en litt dårlig nyhet også.

Det viste seg at de to kulene jeg har i halsen er ondartet, og jeg må ta nye prøver for å finne ut om de stammer fra Thyroidea (skjoldbruskkjertelen) eller lungen.

Vel, det vil si at de må finne ut hva slags kreft jeg har i halsen før de kan behandle meg videre.( Har fått utvidet behandling med 3 strålinger til, men behandle videre med annen behandling, mener jeg)

Legen forsikret meg om at de to spesialfeltene på kreft samarbeider, og de vil gjøre det som er best for meg. Godt det da😃

Nå gjenstår det (blant en del annet småplukk og annet)bare å få legen i tale ang blodprøver som jeg må ta med jevne mellomrom pga.stoffskifte.

Den timen hvor jeg kunne ordnet det, ja den ble jo avlyst.......puuuuuuuuuh.

Bra jeg er såpass "frisk"😉

Men jeg må jammen følge veldig godt med også😳😁

Et av VELDIG mange venterom

Oppsummering etter 1. Uke-nesten

Ja, nå er denne uka nesten over, og da er jeg ferdig med den 5.strålingen👍

Den er i morgen, fredag.

Jeg synes at det har gått rasende fort, og har ikke hatt tid til alt jeg hadde tenkt.

Jeg hadde jo pakket ned både bok og, ja strikketøyet hadde jeg jo glemt igjen hjemme😳,samme det. Bra at jeg synes tiden løper, istedenfor snegler seg av gårde😊

De første dagene hadde jeg følge med meg, og det er trygt og godt.Jeg har hatt med mann, barn og fire skrikerunger--NEIDA, bare tuller😂. Mann og eldstedatteren Veronica var med en dag💙❤.Så var min venninde Gunn og moren min❤❤ hver sin dag. Takk for følge, det betyr veldig mye for meg.😍

4.gangen med stråling,på torsdag, var jeg alene, men da var jeg blitt så kjent med hvordan jeg ville føle meg etterpå, at det gikk helt supert.💪😉

Dagen før hadde mor og jeg vært oppe i 4.etg.for å se hva Vardensenteret hadde å by på. Der var det veldig koselig, med mange personer vi kunne snakke med, både ansatte og pasienter. Vi kunne forsyne oss med både vafler, nøtter og frukt.-🍷🎂( Neida) 🙃

Der var også et tilbud som heter pusterommet, som er et treningsrom/sal for pasienter, Her foregår det mange forskjellige aktiviteter, hver dag. Vardensenteret er for både pårørende og pasienter, de har VELDIG mange spennende kurs man kan melde seg på,og ikke minst en deilig sofa med trivlige folk😃Mange forskjellige typer kaffe har de også( og kakao, osv) på en automat.

Ja, da hadde vi altså oppdaget denne "møteplassen" så når jeg var alene, da var jeg ikke sen med å ta meg en tur opp dit (etter blodprøvene)Så ensom behøver man ikke være på Ullevål sykehus (Vet de har det samme på Radiumshospitalet) Fikk meg en koselig prat, med nokko attåt, før jeg satte nesa mot mine foreldres bolig igjen.Så koselig å være der hos dem❤❤

Mor satt og leste i brosjyrer mens hun ventet på meg, det er SÅ mye informasjon å få der 😃

1.Stråling

På Ullevål har de et eget bygg som heter Kreftsenteret- Bygg 11. Dit må jeg i 10 dager fremover.

Jeg var der før kl. 13, og tok meg en liten matbit før en veldig søt og vennlig sykepleier kom å hentet meg.

JEG ER MED I EN STUDIE- Det heter Prais- studiet.Hva den går ut på får jeg skrive om ved en senere anledning.

Det ble blodprøve i 1.etg. og intervju i 4. etg. Da fikk jeg sett meg litt rundt. 😃Nyttig.

SÅ VAR TIDEN KOMMET og jeg måtte gå ned i 1.etg. igjen.

Stråle 7 heter det der jeg får behandlingen.

Jeg ble tatt imot av to kjekke menn som ga meg videre behandlingsplan, og forklarte hva som skulle skje.

Jeg måtte legge meg ned på benken ( som jeg har hørt er veldig hard, men jeg synes den var helt grei, skal jo ikke sove der heller)

De passet på at jeg lå helt riktig, fortalte meg at de fulgte med meg fra 3 kameraer, og at de kom til å komme løpende om jeg viftet lett med fingrene. ( Hadde litt lyst til å prøve hva som skjedde om jeg gjorde det, men greide å la være😉)

Så lå jeg der da, min første stråling😳

Det gikk veldig bra, og ganske fort.

Apparatet som gir fonotisk stråling, levde liksom sitt eget liv rundt meg. Danset rundt, som en dansepartner ( uten takt)du ikke blir kvitt, som du egentlig ikke vil ha noe med å gjøre😳Så kom en flat greie, som tok bilde.

Dette er bra for meg, tenkte jeg, og greide å slappe av.

Gutta kom inn igjen, tegnet noen firkanter og streker på kroppen min, så var det over😃Bare ring, sa de, vi er her hele dagen.

Kvelden og tid for deilig mat med en god venninde kom.Det ble ikke helt den matopplevelsen jeg hadde håpet på, da jeg kun orket å spise bittelitt. Men selskapet var veldig hyggelig, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått bo hos Gunn noen dager. Hun har vært helt enestående med gode samtaler, sjåfør og alt jeg kunnet ønske meg

Utpå kvelden meldte kvalmen seg på, sammen med litt forkjølelsesymptomer. Men jeg sov veldig godt om natten, og våknet neste dag uthvilt (med god matlyst)og klar for 2.stråling.

Ingen vet hvordan historien deres vil slutte😃Det er faktisk snakk om NÅR jeg blir frisk, ikke hvis😃-NÅR😃

Her i dette rommet foregår strålingen.

Ferdig med 1.stråling- Her foran inngangen til strålerommet.

Behandlingen begynner mandag 7. November 16

Hei alle sammen, takk for all støtten jeg har fått av dereI morgen ,mandag, begynner jeg med behandlinger på Ullevål sykehus.

Det er da stråling mot ribbein på høyre side som gjelder.

Jeg skal ha 10 behandlinger med pause i helga. Jeg tenker nå at jeg skal bo i Oslo i ukedagene, da det kan bli slitsomt å dra tur/retur hver dag.

Nå er behandlingen i gang, og jeg håper og tror på at legestanden skal "fikse" meg, så dette skal gå bra😃😘

Forrige uke var jeg på ullevål, og hadde min første samtale med min nye lege der, en rolig og fattet lege er det.

Vi ble enige om å starte med stråling mot ribbeina mine, fordi jeg har smerter. Ja,ja jeg har vondt, men ikke så mye verre enn de jeg har gått med det siste halve året. Strålingen skal iallefall fjerne smertene der, og da håper vi at kreften der blir borte også :-)

Dagen etter var jeg tilbake igjen for å ha en forhånds- CT, der de målte opp hvor de skal stråle(CT dose plan).

De tegnet på kryss og tvers med DEN tykke sprittusjen.

-Dette må ikke bli borte til mandag, sa de. - Det kan jeg ikke love, sa jeg. -NEI, da får vi tatovere deg, sa de.-HÆÆÆÆ, ER DU SERIØS, sa jeg.

Det var de! 6 sekunder senere hadde jeg fått 3 prikker på kroppen min, som aldri går bort. JA, JA, ikke akkurat verdens undergang tenker kanskje du som leser dette, men dette var noe jeg hadde bestemt meg for å spare meg selv for. Det føltes nesten som et overgrep, siden jeg er så sterkt imot det. VEL, VEL nå er det gjort også, been there, done that. Hva blir det neste- vent å se.

Når jeg endelig kom meg ut av sykehuset, lyste en gul remse mot meg fra frontruta på bilen min. Jeg avsluttet easypark-appen min( for jeg hadde jo selvfølgelig betalt, bare på en litt mer avansert måte enn parkeringsvakten evnet å oppdage) 600,- kroner takk. Ja,ja da blir det enda mer papir som må ordnes, klages, tenkte jeg, før jeg durte mot neste legetime på Radiumshospitalet.

På Radiumen undersøkte de halsen min grundig med ultralyd, og tok biopsi av et par kuler. Får håpe det ikke er noe galt der også da.😳

Her foregikk CT dose plan på Ullevål

I det avlukket her, som det er mange av i et stort rom, tar de blodprøver på Ullevål sykehus, kreftenheten.

Komfortabel stol og raskt ekspedert😃👍

Er det mulig? Betalte elektronisk med easypark, så får jeg denne. Dårlig gjort, spør du meg. Godt jeg har kvittering.

Alene på sykehuset fotsetter og har endelig en dato😃

Fortsetter historien. Endelig en dato😃

Jeg var alene på sykehuset, og jeg hadde nettopp fått den verst tenkelige beskjeden. Jeg har kreft med spredning.

-Dette tok du veldig bra, sa legen - Gjorde jeg det?,sa jeg.

-Er dette hjernesvulst? Spurte jeg.-Nei, sa legen, -Nei, da så, sa jeg.

Datoen dette skjedde var 18.august2016.

Jeg har enda ikke fått noe behandling og datoen er

27.10.16.

Det har skjedd veldig mye siden denne datoen( 18.11.16)Men mest venting.

Mange prøver har blitt tatt. Noen unødvendige, mange vonde og, om ikke det var nok, også prøver som måtte tas på nytt igjen pga at det lokale sykehuset ikke gjør dette så ofte. Selv ikke den prøven viste seg å kunne gi den hele og fulle sannhet.

Jeg ønsket å bli henvist til oslo. Det ble jeg ikke. Dette har ført til at jeg har måttet vente i over 2 mnd på behandling.

Etter 1mnd og 5 dager (23.9.16)kom jeg til kreftenheten på Hamar, der var de meget frustert over at jeg så sterkt hadde ønsket henvisning til Oslo, men hadde blitt sendt til dem.

De kunne fortelle med sikkerhet at jeg har lungekreft med spredning, men det måtte flere prøver til.

Det var da de tok CT- veiledet biopsi inne i lunga mi på Elverum.

Så var det å vente igjen.

5.oktober - ringte kreftlegen på Hamar, han sa at prøvene de tok var vellykket. Han skulle samme dag sende henvisning til Oslo.

Jeg ventet i 13dager, da tok jeg kontakt med kreftkoordinatoren i kommunen her. Kreftkoordinatoren ringte, jeg tok kontakt ( jeg var der personlig)og også flere andre ringte for å etterspørre min sak.

Min journal hadde blitt liggende i en bunke i Oslo.

Det er jo helt forferdelig at man er nødt til å mase for å få behandling. Jeg fikk jo beskjed om at nå er du i et pakkeløp, og du kan slappe av, og puste med magen, så skulle jeg få beskjed.

Etter at vi begynte å mase, og det veldig intenst, hadde vi i løpet av 2 dager fått en dato.

31.10. skal jeg på sykehuset. Det er 2 mnd og 5 dager etter at jeg fikk beskjed om at jeg har kreft i lungen.

Nå må jeg sørge for at jeg ikke dummer meg ut når det gjelder behandling også da. Hvordan kan jeg vite at jeg ikke må mase for å få den beste, nyeste behandlingen, osv. Kanskje det er de som maser mest som får den? Hmm..

Er så fine farger ute om dagen😃

Hva har skjedd ..fortsetter

Her fortsetter jeg å skrive litt om hva som skjedde, da jeg oppdaget at jeg var syk.

Jeg gikk inn bakveien på legesenteret, og måtte vente litt før legen kom. Jeg kunne legge meg ned om jeg ville, men det orket jeg ikke. Jeg var rastløs og hadde smerter.

Legen så bekymret ut når han fikk se meg, tok en rask undersøkelse, og sa at jeg måtte nok en tur på sykehuset,

Det kom en drosje og kjørte meg til Kongsvinger sykehus, og jeg gikk rett inn på mottagelsen når vi var fremme.

Sengen jeg skulle ligge i ble trillet inn på et rom,  jeg ble omringet av hjelpsomme og krevende hender.

Det var blodgass, blodtrykk ,intervju ( man spør ikke noen om hvor vondt man har etter at blodgassen er tatt, for den svei noe så inn i hampen) og mye mer.

Til slutt fant de ut at jeg måtte være på sykehuset om natten, legene mistenkte blodpropp.

Dagen etterpå måtte jeg faste, og de tok CT med kontrast av høyre side og lungen.

Når jeg litt senere måtte tusle etter legen, assistentlegen og sykepleieren  på leting etter et privat rom, i bare sokkelesten, ante jeg uråd. Da jeg fikk se ansiktene deres ordentlig var det som om noe sank inni meg. Da de spurte :" er du her alene" var jeg sikker. Dette er alvorlig.

Det var det.og jeg var der helt alene.

 

What happend? Hva skjedde?

Jeg forsetter her historien om hva som skjedde

Jeg hadde en fin ferie, formen var god, og jeg gledet meg til å kunne jobbe fullt igjen.

Jeg hadde litt vondt i høyre side, i ribbeina, nederst. Det er klart at jeg tenker tanken nå, hvorfor ble det ikke tatt en CT av lungene eller ribbeina før?

Jeg husker ikke helt når jeg nevnte at jeg hadde vondt, til legen. Det var på vårparten en gang, kanskje litt tidlig i mars? Det ble tatt gjentatte blodprøver, men ingenting galt ble funnet. Det var nok bare en betennelse i ribbeinet,trodde vi.

I juni var det ikke lenger mulig å ligge på høyre siden, eller var det før? Ja, jeg var nå iallefall hos legen jevnlig pga stoffskifteblodprøver som måtte tas forholdsvis ofte. ( Dette har jeg skrevet litt om i innlegget; mitt første møte med kreften) Jeg minnes at smertene i siden nok ble nevnt til legen ved et par anledninger til.

Dette var egentlig ikke noe å snakke om, og jeg var iallefall ikke syk, det er helt sikkert.

Jeg begynte å jobbe, 😃det var fint å møte kollegaene igjen, etter en lang sommerferieJeg gledet meg til å jobbe for fullt, og være sammen med herlige ungdommer- Hver dag

I to dager jobbet jeg, så kom smertene. Jeg hadde enda ikke kommet hjem fra planleggingsdagen, da det var som om noen vred en kniv om i siden på meg. Jeg ringte legesenteret, og fikk komme inn øyeblikkelig.

Se så fine blomster jeg har fått som en oppmuntring av gode venner❤Det setter jeg veldig stor pris på❤

💞Tusen takk 💞

Lung cancer and is a non smoker

Jeg er en ikke røyker og har lungekreft

Det er en ting som provoserer meg VELDIG om dagen; opplysningsvideoen fra helsedirektoratet som går på tv ,om at 8 av 10 røykere får lungekreft. Det er selvfølgelig skremselspropaganda mot røyking, hvor helsedirektoratet vil advare folk mot styggdommen. Jeg synes det er fint å advare mot røyking, men trenger ikke å få trykt det inn i stua mi,i beste sendetid, hver dag, at lungekreft dreper.

Jeg har lungekreft for søren. Tenk litt på familiene til de som er syke også. Dette er ikke morsomt😡

Min oppfordring til dere som leser dette er: HJELP MEG MED Å KLAGE PÅ DENNE FORFERDELIGE " REKLAMEN"

Snart vil jeg skrive om hvordan jeg oppdaget sykdommen min- Følg med,

Dette bilde er fra helsedirektoratets opplysningskampanje mot røyking

GIRLS NEED SOME FUN TOO- Må ha det litt morsomt også😃

Lørdagen 24.9 var jeg rastløs, dagen før hadde jeg fått bekreftet at jeg faktisk har lungekreft😱

Eidskogrøya har jeg hatt lyst til å være med på i flere år. Jeg hadde ikke greid å gjøre noen avtaler med noen om å gå sammen. Jeg hadde hatt så mye annet som opptok tankene mine.

Jeg sov lenge denne lørdagen, trengte vel å hvile ut litt etter flere sykehusbesøk samme uke. Vi kom veldig sent hjem kvelden før, da vi også dro innom for å feire min far's bursdag 💙💙DET var veldig, veldig koslig💞

Ja, så satt jeg der da 😐 ingen avtaler, men hadde SÅ lyst til å gå Eidskogrøya. Hmmm, ja hva gjør man da? Jeg hadde jo ikke meldt meg på, og påmeldingsfristen, ja den var gått ut for flere dager siden.

PÅMELDINGSFRISTER ER FOR PYSER, tenkte jeg da, og ringte rett til arrangøren. Han( ja, det var en han) sa at jeg kunne bare sette penger rett inn på konto, så var jeg med😳

Juhuuu jeg skulle være med på Eidskogrøya😃 Det var en time til jeg skulle møte opp på startområde, og jeg visste ikke hva jeg skulle ha på meg engang🙄

Jada, da er det bare å gire ned, og sette opp farten,tenkte jeg. Med god sjåførhjelp ( og en del kaos etter meg)rakk jeg det faktisk med god margin 😃

JEG HADDE EN FANTASTISK FIN TUR MED HERLIGE JENTER, OG EN MINNERIK KVELD MED PÅ KJØPET👍😉👍👍👍

Jeg har valgt å legge inn artikkelen som sto i Glåmdalen 26.9.2016, om det er noen som ikke har fått lest den :

Mye røy – men ingen tiur å se

EIDSKOG: Turløpet Eidskogrøya samlet over 120 sportskledde røyer lørdag, men på den elleve kilometer lange turen var det ikke en eneste tiur å se.

For femte gang ble også høstens trimtur Eidskogrøya en folksom og kvinnelig affære. Alle deltakere som startet kom både velberget, fornøyde og litt slitne i mål på Magnor.

Omtrent halvparten av røyene gikk hele løypa fra Matrand, mens resten startet ved Hesbølsjøen. De aller fleste hadde bestemt seg for deltakelsen lang tid på forhånd, mens de andre tok trimturen på sparket og stilte til start på grunn av det fine turværet i høstsola.

Trim, vennskap og glede

Trimturen Eidskogrøya kan ikke sammenlignes med for eksempel Birkebeinerløpet. Også i år var det selve turen på Vekterveien uten tidtaking som gjorde hele de elleve kilometerne til en glad fest i vakker natur. Praten og vennskapet var med hele tiden, noe førstegangs deltaker Ellen Brandt opplevde.

–Jeg kom til start sammen med hunden min Mille, men det var ikke lenge vi to var alene. For lenge før start ble jeg oppfordret av mange andre turløpere om å være med for å gå sammen med dem. Så fra jeg kom til start og vel fremme på Magnor fikk jeg følelsen av både vennskap og tilhørighet i ei fin og glederik gruppe. Så denne trimturen kommer jeg helt sikkert til å være med på til neste høst også, sa hun.

Mat og dans

Deltakerne i årets Eidskogrøya fikk en trimtur av det gode slaget. Det ble flere pauser underveis, og praten og latteren satt løst hele veien.

Endelig fremme ved mål ved Magnor Torg ble det gjort stas på alle, og det ble blant annet delt ut utmerkelse til de som hadde vært med alle de fem årene arrangementet har eksistert. Og da kvelden kom smygende ble det middag, musikk og dans for alle røyene.

På dansegulvet ble det observert mange tiurer – til stor glede for alle eidskogrøyene.

Cancer is not for wimps

Tusen takk for all støtte som jeg har fått av SÅ mange av dere😃

Det betyr veldig, veldig mye for meg, dere gir meg alle sammen ekstra styrke.

DET KJENNER JEG

Det er ikke så lett å sette ord på alt man tenker og føler i den situasjonen jeg har kommet i nå.

Denne bloggen håper jeg skal gjøre det lettere for folk å møte meg på butikken, gata og på forskjellige arrangement jeg helt sikkert vil gå på fremover i tiden.

Jeg er en ganske åpen person, og snakker gjerne om min situasjon (eller kreft) med folk jeg møtet på min vei, men jeg aksepterer også at andre ikke orker å snakke om det. Jeg liker å ha det koselig, og prate om det som faller seg naturlig for de jeg har rundt meg😃

Så ikke vær redd for å si hei, og spør gjerne hvordan det går😉 Jeg " må" ikke snakke sykdom, for å si det sånn. Jeg vil antagelig svare;" Etter forholdene, så er det ikke så verst"😃

Kreft er ikke for pyser-

Man får vel den styrken man trenger, for å takle de vanskelige situasjonene man står overfor, tenker jeg😉 Jeg har ikke noe valg- jeg må stå i det- OG JEG GJØR DET😘

Today at the hospital in Elverum

I dag tok jeg biopsi av kreftsvulsten i lungen, samtidig som jeg tok CT.

De måtte se hvor de skulle stikke- derfor CT samtidig.

Spesiell undersøkelse, og man kan si at jeg har fått litt trening på dette de siste 40 dagene, eller så. Legene på Kongsvinger har tatt #CTveiledabiopsi av ribbeinet på høyre side 2 ganger. Første gang var det totalt mislykket prøve, da de ikke fant noe i den prøven å analysere i det hele tatt.

Den 2. gangen greide de det delvis, og når den prøven ble sendt til analyse så fikk de se at jeg har #lungekreft med spredning til ribbena. Prøven var som sagt bare delvis bra, så for å stadfeste nøyaktig hvilken type lungekreft jeg har, så var det på'an igjen.

Denne gangen itte noe knussel, og rett inn i lungen stakk de. Kjempeskummelt syntes jeg, spesielt da det gikk opp for meg at hele lungen kunne faktisk kollapse. Altså klappe sammen. Vææææh.... Jeg var nervøs som bare det.

Etterpå var det veldig vondt å puste, og jeg var sikker på at jeg måtte bli på Elverum noen dager. Men neida 😃 Etter 4 timer var alt så meget bedre,og etter avsluttende røntgen og klarsignal fra legen, dro jeg hjem 😃 Forsatt litt sår i lungen og greier, men pyttsann- Det går SÅ bra 😃

My first hello to cancer

I 2015 fant jeg en kul på halsen.

Dette viste seg å være #skjoldbruskkjertelkreft.

I desember 2015 fant legene ut at jeg skulle være en av de første her i landet som ikke opererte bort resten av skjoldbruskkjertelen (De opererte bare bort halve når de fant kreften)

Jeg skulle heller ikke få #radioaktivjod -behandling som alle med skjoldbruskkjertelkreft hadde fått tidligere. Jeg fikk derimot god oppfølging og hvert halvår full sjekk av halsen. Det som var igjen av skjoldbruskkjertelen klarte dessverre ikke å produsere nok av hormonet #tyroksin, og jeg fikk veldig #lavtstoffskifte. Har man lavt stoffskifte så blir man i skikkelig dårlig form, og jeg orket nesten ingen ting. Jeg måtte tilføre kroppen min tabletter med dette stoffet hver dag, men hvor stor dose? Nei, det var vanskelig å finne ut, og det tok ca. 9 mnd å få det riktig.

I denne perioden mistet jeg min tøffe, sterke, gode og blide bror Arild💙Han hadde kreft.

Dette var en tøff periode, men jeg kom meg delvis tilbake til jobben igjen. Jeg gledet meg stort når medisineringen og blodprøvene var enige, og formen begynte å stige mot slutten av juni 2016.

FUCK CANCER

Fuck cancer.

Jeg har kreft- Lungekreft med spredning.

Fikk vite det helt sikkert på fredag, men jeg må fortsatt ta flere prøver. De må vite nøyaktig hvordan type det er for å gi HELT riktig behandling. I morgen skjer det noe : Jeg skal til Elverum for å ta en CT- veiledet biopsi av kreften inne i lungen min. Gruer meg.

Les mer i arkivet » Juni 2018 » Mai 2018 » Mars 2018